Virksomhetsplan

En innholdsrik oversikt om hvordan vi jobber i Berg barnehage.

1

VIRKSOMHETSPLAN
FOR BERG BARNEHAGE, GENERELL DEL.

Berg barnehages årsplan bygger på ”Lov om barnehager”, og ”Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver”.

Her vektlegges ”Omsorg, lek og læring”

Disse begrepene flyter mye over i hverandre, og foregår kontinuerlig i løpet av
barnehagedagen.

I ordet ”omsorg”, ligger også oppdragelse. Gjennom ”lek”, forgår det mye læring,
også sosial kompetanse og språkutvikling.

”Læring”.
Barn lærer i alle situasjoner, men rammeplanen har delt læring inn i syv
”fagområder”.

Disse fagområdene er:

1.Kommunikasjon, språk og tekst.

2.Kropp, bevegelse og helse.

3.Kunst, kultur og kreativitet.

4.Natur, miljø og teknikk.

5.Etikk, religion og filosofi.

6.Nærmiljø og samfunn.

7.Antall, rom og form

Alle barna skal ha vært bort alle syv fagområder i løpet av året, men hvordan det
skjer, vil variere fra år til år. Disse erfaringene kan skje, enten i
voksenledete, planlagte aktiviteter, eller i de daglige situasjonene som lek
(ute/inne), måltid og omsorgssituasjoner, og erfaringene vil variere mye
ettersom hva årets tema/emne er, barnas alder, og hvordan barnegruppa er.

Berg barnehage har en periodeplan som går over tre år:

Den tar utgangspunkt i barnehagens formålsparagraf, beliggenhet og nærmiljø, og i
personalets interesser og ressurser.

Periodeplanen rullerer, og har følgende fordypning hver tredje år:

Bondegården.NaturenEstetiske/kreative fag.

Temaet innenfor hvert område, vil variere fra gang til gang, slik at ingen år blir
like.

Dessuten er det naturlig at vi hvert år har med litt fra hvert tema, men selve fordypningen følger periodeplanen.

Årsplanen bygger på periodeplanen, og er utarbeidet i samarbeid mellom personalet og barnehagens foreldre.

Rammeplanen sier at de syv fagområdene må tilpasses de lokale forhold som:  Barnas alder, barnehagens åpningstid, gruppesammensetningen, plass, økonomi og nærmiljø.

Årsplanen må være såpass generell at den ikke hindrer oss i å følge det enkelte barns og gruppas spontane utvikling og ønsker. Mye uforutsett kan skje i løpet av et år,
og planene må derfor kunne justeres underveis. Årsplanen kan av denne grunn
ikke lages ferdig, før vi har lært gruppa litt å kjenne.

2

Slik vil Berg barnehage ivareta rammeplanens syv fagområder.

1.Språk, tekst, kommunikasjon.

Den daglige samtalen og samværet med barna er her det viktigste. Vi prater med
barna om ting vi har opplevd, om tanker og følelser. I tillegg vil vi bruke
diktning, eventyr, høytlesing, rim, sanger og begrepslære (nye ord) i forbindelse
med temaer vi tar opp.

De minste har faste rim/regler og sanger, som de bruker i stellestund, og ved
måltidet.

De største lager egne dikt og fortellinger, i ”storeklubb”, og når de har opplevd
noe spesielt.

Bok-utvalget er stort, og vi låner i tillegg på biblioteket. For de små leses det enkle
pekebøker, mens de store har både billedbøker, og høytlesingsbøker. Dette blir
benyttet både i samling-stund, i storeklubb, ved måltidet og når barna vil
leses for i den frie leken. De kan også sitte og titte i bøker på egen
hånd. Vi har flere spill som går på å rime, og å forstå begreper, som farger, over/ under, stor/liten, og mye annet.
Disse benyttes for de over tre år, og de mest avanserte taes fram i
storeklubben.

I storeklubben, og ofte ellers, møter barna bokstaver, og tall. Vi har som mål at
alle skal kunne skrive navnet sitt, før de begynner på skolen, og at de kan
kjenne igjen flere tall og bokstaver.

2.Kropp, bevegelse og helse.

Det viktigste her er den daglige leken, der barna får bruke kroppen sin inne, ute
på lekeplassen og på de ukentlige skogsturene. Inne bruker vi ribbeveggen,
turnringene, hoppemadrasser, turnmadrass, dans og bevegelsesleker. Ute kan
barna klatre, balansere, hoppe, ha ball- lek, sykle, ake, gå på stylter og være
med på organiserte leker. Vi er ute hver dag, uansett vær. Fra en til over tre
timer, etter vær og årstid.

Vi vektlegger et sunt kosthold, med gode matpakker med sunt pålegg. Det serveres
gulrøtter etter lunch, og frukt før kl. 15.00. Vi lager mat i barnehagen en
gang i uka. Det blir ofte snakket om kosthold, da særlig ved måltidet. Temaet
om kroppen, og hvordan den fungerer, blir tatt opp med jevne mellomrom, da
særlig med de eldste. 

Vi innarbeider god hygiene med barna, ved toalettbesøk, og håndvask før maten. Personalet blir jevnlig oppdatert med førstehjelpskurs.

3. Kunst, kultur og kreativitet.

Vi vil variere mellom diktning, forming, drama og musikk som uttrykksformer for
barna. Enten i voksenledete aktiviteter, eller noe spontant, som barna finner
på selv.

Vi vektlegger å ta vare på barnas initiativ, og legge til rette for å bygge videre
på dette. Dette gjelder både forming, eksperimentering, musikk, dans og drama.
Da i vi i Berg barnehage, er spesielt opptatt av forming/ skapende virksomhet,
har vi laget et eget kapittel om dette nedenfor. Vi vil i løpet av året la barna få oppleve en
konsert, dramaforestilling og/ eller en kunst-utstilling. Enten i barnehagen,
eller vi reiser ut i byen på noe.

Hvert tredje år har barnehagen, etter periodeplanen, fordypning i Kunst/ kreativitet.
Dette kan være forming, litteratur/ dikting, drama eller musikk. Dette året vil
barna få med seg ekstra mye innenfor dette feltet.

3

4. Natur, miljø og teknikk.

I denne fagdelen er det mange muligheter i temaet vi
velger for året. I tillegg har vi de ukentlige skogsturene, der barna får
grunnleggende kunnskaper og erfaringer. Her vektlegger vi glede, trygghet,
opplevelse, fantasi, nysgjerrighet og respekt for naturen. Vi har flere steder
å gå til: hytteplassen (der de eldste ligger over på våren), solplassen,
vedplassen, og alle stiene mellom. Hvert sted har sine spesielle ting å by på.
Vi samler, studerer i forstørrelsesglass, slår opp i fagbøker og leser
billedbøker om det vi finner og opplever.

Storeklubben har hvert år noen stunder med fysikk-eksperimentering.

For å få et innblikk i produksjon av matvarer,
følger vi treskingen av korn utenfor gjerdet, besøker bondegårder som
produserer melk og kjøtt, plukker bær i skogen, og sår grønnsaker i et lite
grønnsaksbed.

5. Etikk, religion og filosofi.

Vi stiller oss åpne for det barna lærer hjemme, enten de er kristne, ateister, eller har en annen religion. Vi vil stort sett bare snakke om kristendommen i forbindelse med høytider som jul (med kirkebesøk) og påske, og ellers når barna tar det opp.

Av og til ser vi en begravelse borte ved kirken. Da er det naturlig at spørsmål
som liv/ død og tro, kommer opp, en anledning vi benytter, så sant vi kan.

Etikk inngår i det daglige, med regler og normer for hvordan vi skal oppføre oss
ovenfor hverandre for at alle skal ha det bra, og med respekt for naturen og
hverandre. Forskjell på rett og galt. Toleranse for at vi er ulike, er viktig her.

6.Nærmiljø og samfunn.

Nærmiljøet til barnehagen, består i hovedsak av tre ting:

Bondegårder med kuer og griser, og korn-jorder. Kirken og skogen.

Bondegården er, i følge periodeplanen, fordypningstema hvert tredje år, selv om det alltid vil bli noe om det, når traktorer og tresker er rundt oss på alle kanter.

Kirken ligger rett ved siden av barnehagen. Vi bruker ikke kirken til noen form for
forkynnelse, bare en spesielt tilrettelagt julesamling for barnehager.
Dessuten som et sted vi kan gå for å se hvor fint det er, både ute og inne, og for å
undre oss over liv og død, når vi går på kirkegården.

Skogen er Sommerfuglen i hver uke, så lenge det går an å krysse jordet.

Se for øvrig punktet om natur/ miljø.

Halden by bruker vi for de eldste, av og til. de øver seg da på trafikkreglene, og er "turister i egen by". Det hender også at de store er en tur på festningen og ser seg om. Undrer seg over hvordan det var i gamle dager, og hører historien om hvordan Karl den 12. ble skutt der.

Store ting som skjer i nærmiljøet, eller samfunnet ellers, skal taes opp i
barnehagen, for å styrke forståelsen, og kanskje dempe frykten, for ting som
skjer rundt oss. Dette gjelder særlig de eldste.

7.Antall, rom og form.

Barnehagen har mange spill og konstruksjonsleker, som fremmer forståelsen for disse begrepene. Dette brukes i den daglige leken, men taes også fram som et ekstra
tilbud for de eldste. I storeklubben lærer barna å kjenne igjen tallene opp til
10, lærer seg begreper som større/ mindre enn, former, vekt, lengde, tid osv.
Vi benytter alle daglige situasjoner, der det er naturlig, til å telle, finne
ut hvor mange som mangler (kopper, barn osv.)

4

DEN GENERELLE
PEDAGOGISKE MÅLSETTINGEN FOR BERG B.HG.

1.
Barnet skal føle trygghet og trives i barnehagen. Og få føle at dets
meninger blir hørt og respektert.

2.Leken. Barnet skal ha mulighet for selvstendig og initiativrik samlek,
hvor de kan lære forståelse, hensyntagen, toleranse, samarbeid og å løse
konflikter i samvær med andre.

3.Støtte barnas grov- og finmotoriske utvikling, gjennom lek og aktivitet
ute/inne, bevegelse og formingsaktiviteter,

4.Stimulere barnas fantasi, skaperevne og musikkglede.

5.Formidle kunnskap. Støtte opp om vitebegjæret.

6.Støtte barnas selvtillit og selvbevissthet og hjelpe dem å bli
selvstendige og selvhjulpne.

7.Utvikle barnas språk og kommunikasjonsevne.

Dette kan høres høytidlig ut og virke svære omfattende. Men der er dette vi tenker på når vi skal tilrettelegge en dag i b.hg., det være seg hverdagssituasjoner som måltid og påkledning, emneformidling, forming, eller den frie leken. Og det at vi samarbeider nært med hjemmene og «drar i samme retning», gjør at disse målene lettere kan bli nådd.

 

DAGSRYTMEN

De
oppsatte tidene kan variere en del, alt etter dagens innhold, været og barnas
dagsform.

07.30 – 10.00
Barna kommer. Følges inn på avdelingen av foreldrene. Innelek.

08.30 – 09.10 Frokost
for de barna som ikke har spist hjemme.

9.30 – 11.30
Utelek/innelek. Evnt. samlindstund.

11.15 – 12.30
Måltid. Larven spiser tidligere enn Sommerfuglen.

12.00 – 12.30 Legging av de barna som trenger å sove. Vi sover i vogner uye.

12.30 - 14.45
Frilek ute/inne for de som ikke sover.

14.30 - 15.00 Kosestund med frukt/ grønnsaker (evnt småmat for de små).

15.00 – 16.30 Utelek/ innelek, barna hentes. Personalet slutter 16.30, så dere må være klare til å gå senest da.

5

HVERDAGSSITUASJONER

I alle slike situasjoner som: Påkledning, toalett, måltid, rydding osv., legger
vi stor vekt på at barna skal klare å gjøre mest mulig selv. Barna hjelper til
med å dekke på bordet, bære inn matkassene, hente posten, låse opp lekeskuret
mm. De store barna hjelper de små ved påkledning og andre aktiviteter.

Stell, måltid og legging av de små, bruker vi god tid på, da det også skal være en
hyggestund, med prat, sang og nærhet.

MÅLET
FOR HVERDAGSSITUASJONENE ER:

#
At barna skal klare mest mulig selv.

#
Styrke selvtilliten.

#
Styrke ansvarsfølelsen for fellesskapet.

#
Kommunikasjon, språk og kos.

MÅLTIDENE

De barna som ikke spiser frokost hjemme, spiser frokost i barnehagen ca. kl. 8.30. De har med seg sunn mat, med variert pålegg i matboks. Det serveres lettmelk og vann (og evnt. laktoseredusert melk, eller annet for barn med spesielle behov.)

Formiddagsmat spises ca. kl.11.15. på Larven, og 12.00 på Sommerfuglen.
Da spiser de resten av innholdet i matboksen og melk, pluss at det serveres
gulrotstaver/ agurkstaver liggende i kaldt vann, på slutten av måltidet.

Fruktmåltid serveres ca 14.30. Barna får variert frukt, oppdelt i biter.

Det legges stor vekt på god tid, samtale og hyggelig stemning rund bordet, og god
bordskikk.

Vi serverer mat i barnehagen en gang i uka, der vi veksler mellom brødmat (hjemmebakt) og varm-mat. Barna er med på å lage maten, dekke på og servere.

HVILE OG SØVN

De barna som har behov for å sove midt på dagen (1-3 år), sover i egne vogner, ute i et beskyttet sove-skjul. Vognene oppbevares inne i ”storesalen”. Her kan barna også sove, dersom det er spesielt kaldt ute, eller barnet av en eller annen grunn, ikke
tåler å sove ute.

Barna har med seg eget vogn-tøy, tilpasset årstiden.

De litt større barna som har behov for litt hvile, midt på dagen, kan ha en hvilestund på gym-matter, en liten stund etter formiddagsmat. Vi hører da på en bok, eller litt musikk.

6

SAMLINGSSTUND

Her vil hovedvekten av emneformidlingen foregå. Dessuten er det en kosestund med
prat, sang, lesing mv. Her får barna føle gruppetilhørighet, får fulgt med i
månder/årstider, samt det som rører seg i nærmiljøet. Her bruker vi gjerne
billedbøker, flanellograf, drama, sang, rytmikk, dikt, leker og samtale.

Vi vil prøve å ha en felles samling for alle barna en gang i uka. Ellers vil den
vanlige samlingen bli for de barna som ikke sover. Småbarna vil få sang, rim og
regler, og lesing, i små stunder i løpet av dagen.

MÅLET
FOR SAMLINGENE ER:

Fellesskapsfølelse. Trivsel. Formidling.

FRI LEK

Som vi ser er det avsatt mye tid til fri lek ute og inne, da dette er den beste
måten barna lærer og utvikler seg på.

Lek er en aktivitet som skiller seg fra annen aktivitet ved at den er
tilfredsstillende i seg selv. Barn leker for å leke, den er frivillig. Leken
viser oss om barna er trygge og trives i barnehagen.

I Berg barnehage deltar personalet mye i barnas lek, på deres premisser. Dette
fordi personalet da lærer av og om barna, og vi kan hjelpe dem med å komme i
gang, løse konflikter, få med barn som er «utenfor» og hjelpe/inspirere til
videre lek. Denne voksendeltakelsen skjer mest på høsten, og med de minste, og
er ikke et mål i seg selv, dersom leken synes å fungere bra.

Inne har vi mange forskjellige materialer å leke med, og hele barnehagens areale
benyttes. På denne måten kan hver lekegruppe finne sin uforstyrrede krok og
leke i fred. Personalet er åpne for barnas forslag og fantasifulle løsninger i
leken, og det er sjeldent det sies direkte nei, når de foreslår noe.

MÅLET FOR LEKEN ER:

¤
Gi sosiale ferdigheter.

¤
Styrke selvtilliten og selvoppfattelsen.

¤
Forberede seg til voksentilværelsen.

¤
Styrke språkutviklingen og motorisk utvikling.

¤
Lære barna å skille mellom fantasi og virkelighet.

¤
Gi barna mulighet til å forstå og bearbeide opplevelser.

¤
Ta initiativ og bruke fantasien.

¤
Vennskap og glede.

I lek er prosessen det viktigste - Det å eksprimentere/ forandre og slutte når
man selv vil.

7

UTELEKEN

Vi er ute med barna hver dag fordi:

Rent fysisk har barna godt av å få frisk luft, oppleve og sanse andre ting enn det
som er inne, og å kunne løpe, hoppe, klatre og rope, uten at noen dysser dem
ned. Mange erfaringer som barna kan få gjennom leker og utfordringer ute, får
de bare ute. Sand, vann, jord, småkryp, blader, stener, snø, is, ballek,
klatre, stylter, aking, sykling, og plasskrevende rollelek, er materialer og aktiviteter
som vanskelig kan foregå inne.

Uteleken er lite styrt av voksne, for at barna skal få større mulighet til egen fantasi
og problemløsing. De voksne har her mer å passe på, av sikkerhetsmessige
grunner, men deltar gjerne i leken dersom barna ønsker det, eller vi ser det
nødvendig.

Vi bruker skogen vår ofte. Her kan barna i enda større grad få utfolde seg. Vi
klatrer, balanserer, vasser, snubler og leker. Vi tar oss god tid til å oppdage
og undre oss over alt det spennende vi finner i naturen.

Pass på at barna har med seg skikkelig utetøy/ regntøy, etter årstiden, slik at vi
har noe å velge i, ettersom været forandrer seg i løpet av dagen.

MÅLET for uteleken er det samme som for inneleken, men her kommer det med styrke, kroppsbeherskelse og bevegelse mer inn.

FORMINGSAKTIVITETER

Formingsaktivitetene er delt inn i to grupper: De frie, som barna selv kan ta seg til i frileken, kan inneholde tegning, klipping, liming, maling, vev, leire.

De strukturerte formingsaktivitetene, der vi prøver å få med alle barna, kan enten
innebære utprøving av nye materialer eller teknikker, der resultatet ikke er
gitt på forhånd. Eller det kan være å lage en spesiell ting, da gjerne i
forbindelse med høytider eller et aktuelt tema vi holder på med.

Materialer og teknikker vi regner med å bruke i løpet av året:

#
Plastelina, trolldeig, leire.

#
Klippe/lime papir, stoff, garn, naturmateriale og gratismateriale.

#
Ulike typer maling, trykk, tegning og fargestifter.

#
Tekstiler. Vev av ulik art, duskelaging, fingerhekling.

Ikke
alle barna kommer til å gjøre alt dette, men det vil være tilgjengelig for dem,
og vil bli lagt tilrette på en måte som passer for det enkelte barns alder og
utvikling.

MÅLET FOR FORMINGSAKTIVITETENE ER:

#
Gi barna glede ved å skape noe.

#
Styrke selvtilliten ved å mestre noe.

#
Utvikle fantasien.

#
Utvikle fingerferdighet, estetisk sans og logisk sans.

#
Styrke samarbeidsevnen ved fellesarbeider.

#
Lære å bruke redskaper og materialer på en hensiktsmessig måte.

# Å sanse, oppleve ulike materialer.

8

SKOLEFORBEREDENDE
AKTIVITETER

De
barna som skal begynne på skolen, er med i storeklubben
det siste året i barnehagen.

Storeklubben
samles en gang i uka, inntil en times tid.

Da har
de ulike skoleforberedende aktiviteter som:

¤
Spill og leker som går på mengder, logikk, begreper, lyder, rim og bokstaver

¤
Tegneoppgaver, spesielle formingsoppgaver.

¤
Drama/ musikk/ bevegelsesleker.

¤
Høytlesing av fortellinger/ eventyr, med få, eller ingen bilder.

¤
Fysikkeksperimenter.

¤
Trafikkopplæring.

Storeklubben
drar på egne turer: F.eks. Bærtur. Tur til Rødsparken, festningen, bytur, eller
på konserter eller utstillinger, som egner seg best for de store.

De
har overnatting i gapahuk i skogen hver vår, eller i peisestua.

De
eldste barna har også ansvar for enkelte arbeidsoppgaver i barnehagen, og
hjelper de minste når det trengs.

MÅL
FOR STOREKLUBBEN:

#
Kunne ta imot en felles-beskjed, og utføre en oppgave.

#
Kunne høre på andre.

#
Kunne ta en avgjørelse og bestemme.

#
Kunne bruke blyant og saks på riktig måte.

#
Kunne en del begreper, og litt om mengder. (Feks. Størst/minst, bak/forran,
farger, tall,

former, hva hører sammen.)

#
Kunne kjenne igjen bokstaver, og skrive sitt eget navn. Kunne rime.

#
Sosial kompetanse: Ta hensyn, empati, dele, vente på tur, hjelpe hverandre,
samarbeide.

#
Ansvar og selvstendighet.

OVERGANG
TIL SKOLEN.

I
tillegg til ”storeklubben” en gang i uka, har vi et samarbeid med Berg skole.

Barna
har, som alle andre barn i alle skoler i Halden, en innskrivingsdag, og to
besøksdager på våren. I tillegg til dette er alle førskolebarn i Berg barnehage
på besøk på Berg skole i mai/ juni. Da er vi inne i 1.klasse, og følger
undervisningen der et par timer, spiser maten vår sammen med dem, og er ute i
friminuttet. Vi benytter da anledningen til å se oss litt rundt, bli kjent med
hvor wc. og andre ting er.

Vi
kan også ta kontakt med andre barneskoler, for å komme på besøk der, dersom vi
har mange barn som sokner til andre skoler enn Berg.

9

BARNAS
MEDVIRKNING I BERG BARNEHAGE

I
barnehageloven og den nye rammeplanen av 2006, står det: ”Barn i barnehagen har
rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal
jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av
barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med
dets alder og modenhet.”

Når
barna får vært med på planlegging og vurdering av aktiviteter og innhold i
barnehagen, vil de bli mer bevisst på hvordan de egentlig vil ha det i det
daglige livet i barnehagen. De vil venne seg til å sette ord på tanker og meninger,
men også til å lytte til andres forslag. De vil av og til oppleve at det de
sier blir tatt hensyn til, og påvirker det som skjer, mens de andre ganger må
akseptere at det ikke alltid kan bli som de vil ha det. Dette vil forberede
barna på å delta aktivt i en demokratisk prosess, noe som resten av samfunnet
vårt er bygget opp rundt.

Det
som også er viktig er at de opplever at det er de voksne som til slutt
bestemmer. At det er de voksne som lytter til barnet, men har oversikt og
ansvar for helheten. Barn skal fritaes fra dette ansvaret.

Vi
vil jobbe for å innarbeide gode rutiner for at alle barnas stemme blir hørt. De
minste har også en stemme, om den ikke uttrykkes i ord. De kan tydelig gi
uttrykk for om det er noe de liker å gjøre, eller misliker, og dette skal
personalet ta hensyn til i vurderingene sine.

Den
viktigste måten å få dette til på, er personalets holdning. At vi har en
positiv innstilling til barnas ideer og initiativ i det daglige livet i
barnehagen, uten å binde oss helt opp i det som er planlagt.

Ellers
må vi benytte de daglige situasjonene vi har med barna:

1) Ved måltidet sitter vi i små
grupper, og kan samtale om det som har skjedd, og diskutere om det er sånn vi
vil ha det, eller om det er ting vi kan gjøre for at ting kan bli annerledes.
Vi kan også prøve å sette ord på hva de har lyst til å leke med etter maten,
sånn at de gjør mer bevisste valg, og ikke bare veler rundt og havner med å
gjøre noe, uten mål og mening. Her er det viktig at alle blir hørt. At de
forsiktige kommer til orde, og at de pratsomme demper seg.

2) I storeklubben kan de starte
med å diskutere hva de gjorde sist. Var det bra? Er det noe annet vi kan gjøre?
Eller de kan avslutte med en liten evaluering av hvordan stunden har vært, og
hva de vil gjøre neste gang. Den voksne vil da notere ned det de i så fall er
blitt enige om, for så å ta det opp i neste storeklubb.

3) Dersom de voksne har
planlagt et tema som går over lengre tid, kan barna komme med forslag, og på
den måten være med på å fylle temaet med mer detaljert innhold.

4) Minimum en gang i året skal
alle de eldre barna, være med på en liten samtale/ intervju, der de kan få gitt
uttrykk for hvordan de har det i barnehagen, og hvordan de synes det burde
være. Om hvem og hva de synes er det morsomt å leke med, hva de synes om
måltid/ påkledning/ rydding/ utelek/ turer/ samling/ storeklubb.

10

5) De største barna kan få være
med å sjekke været, og sammen med de voksne bestemme hva slags klær vi da
trenger. Vi har laget en oppslagstavle, der barna kan henge opp bilder av de
klærne vi skal ha på, så kan de andre barna se på «kles-tavla» hva de skal ha
på seg.

6) Ved bursdagsfeiringer kan
bursdagsbarnet være med på å bestemme hvordan kronen skal se ut, hva slags pynt
vi skal ha på bordet mv.

Som
en naturlig konsekvens av at barna er med på å planlegge og vurdere barnehagens
virksomhet, er at de også er med på å ta ansvaret for det som skal gjøres. De
kan være med på å forberede måltidet, og rydde etter det, hjelpe de små, være
med på den ukentlige rengjøringen, hente inn posten, rydde, sortere
resirkulerings-søppel, med mer. Om de har faste oppgaver, som rullerer, eller
om vi ber de barna vi synes er riktig der og da, vil nok variere, men alle skal
være med å bidra med sitt, og føle ansvar for felles-skapet.

11

ARRANGEMENTER
FOR BARN OG VOKSNE

En
del arrangementer har vi hvert år, andre annet hvert år, eller ettersom det er
vær/føre til det. Ved alle arrangementer får dere det skriftlig beskjed i god
tid.

#
Dugnad for foreldre og barn på høsten.

#
Lucia.

#
Juletrefest med foreldre. Hvordan dette blir, bestemmes med foreldrene fra år
til år.

#
Nissefest med grøt for barna.

#
Juleavslutning i kirken.

#
Fastelavensfest for barna.

#
Markering av påske, med ”gul dag” siste dag før påskeferien.

#
17. Mai- arrangement. Når og hvordan er avhengig av hvilken dag 17. Mai faller
på.

#
«Åpen dag» på en ettermiddag før sommeren, hvert tredje år.

#
Sommeravslutning for foreldre og barn.

Arrangementene
blir lagt på ulike ukedager, slik at de barna som ikke går alle dager, får
noe som kommer på ”sin” dag. Andre
ganger kan de barna som har ”fri”, bli invitert til å komme

et
arrangement på sin ”fri-dag”.

Dersom
vi har barn fra andre kulturer, vil vi markere de høytidene de har, dersom
hjemmene ønsker det.

MÅLET
MED FESTER OG ARRANGEMENTER.

#
Få felles opplevelser.

#
Ha noe å glede seg til, se fram til.

#
Ha tradisjoner på noe. Det gir forutsigbarhet og identitet.

#
Lære om norske tradisjoner og skikker.

#
Ha det moro sammen.

#
Bedre kontakten med barnas hjem, når foreldrene blir invitert.

#
Lære om andres kulturer og tradisjoner.

12

FORELDRESAMARBEID

Barnehageloven
og Rammeplanen fremhever viktigheten av et godt foreldresamarbeid.

Det er foreldrene som har
ansvaret for barnets oppdragelse. Barnehagen skal være et supplement til dette.
Dette
forutsetter gjensidig informasjon, åpenhet, tillit og toleranse.

Da
barnehagen eies og drives av foreldrene, er det ekstra viktig med et nært og
godt samarbeid. Den viktigste form for samarbeid/kontakt, foregår når barna
bringes/hentes i barnehagen. I tillegg til dette er det hengt opp daglig
informasjon til foreldrene om hvert barn, i gangen. Det blir også hengt opp en
ukeplan i gangen, der ukas planlagte aktiviteter er satt opp. Dessuten får
foreldrene en skriftlig informasjon med planer med seg hjem,ca. en gang i
måneden.

Foreldrene
har sine foreldrerådsmøter minimum to ganger i året. Det er i september og i
februar/mars. Her kan foreldrene få diskutert ting som gjelder drift av
barnehagen, uten at personalet er tilstede. Disse møtene er felles for alle
foreldrene, og ledes av valgte foreldrerepresentanter i samarbeidsutvalget(SU).
I forbindelse med foreldrerådsmøtene har vi foreldremøter der personalet også
er med, og leder disse. Disse blir brukt til informasjon, diskusjoner og
sosialt samvær. På slutten av
barnehageåret kan foreldrene ha et møte der de vurderer året som har gått, og
kommer med tanker for neste år.

Samarbeidsutvalget
(SU) er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ mellom foreldre/
foresatte og personalet. Det er de samme personene som sitter i SU, som i
styret, (bortsett ra den eventuelle kommunale representanten), men med ulikt
mandat enn i styret.

Samarbeidsutvalgsmøter
blir holdt etter behov, ofte i forbindelse med styremøter.

Foreldrene
forplikter seg til å delta på dugnad og ansvarsoppgaver i barnehagen.

Foreldrekaffe,
uformelt sosialt samvær på avdelingen i barnehagetiden, vil vi ha dersom
foreldrene ønsker det.

Foreldresamtale
mellom personalet og de enkelte foreldrene, har vi en til to ganger i året,
pluss etter behov.

Vi
ser på foreldrene som en stor ressurs, som kan bidra med ideer, kunnskap,
praktisk hjelp, materiell/utstyr av ulik slag.

MÅLET
FOR FORELDRESAMARBEIDET ER:

#
At barna skal bli trygge ved å føle et nært samarbeid og kontinuitet mellom
hjem og

barnehage.

#
At foreldrene skal føle barnehagen som et supplement til hjemmet.

#
At foreldrene føler trygghet når de vet hva som foregår i barnehagen.

#
At foreldrene kan få hjelp og støtte i barneoppdragelsen, og i spørsmål om
barnets

utvikling.

#
At personalet vet nok om barnets hjemmeforhold , til å kunne gi det den hjelpen
og

stimuleringen det trenger.

#
At foreldrene får anledning til å bli kjent og snakke seg i mellom, både
angående barna sine, og drift og opplegg i barnehagen.

#
At det er så trygt og nært forhold mellom personalet og foreldrene, at begge
parter føler de

kan si ifra når det er noe de lurer på/ er
uenige i.

#
At foreldrene kan være med på å berike barnehagens innhold.

13

PERSONALET

I
Berg barnehage er det bare seks fast ansatte. Det medfører et lite, men nært og
personlig miljø, som er trygt å jobbe i, men også sårbart, siden vi er så få.

Personalet
har møte, på kveldstid, en gang i måneden. Her diskuterer vi barnas og gruppas
utvikling, og de konkrete planene for neste måned.

Personalet
har fem planleggings-/kursdager i året, der vi bl.a. evaluerer året som har
gått, planlegger for neste år, og trekker litt større linjer for barnehagedriften.

Personalet
i barnehagen er:

Liv
R. Caspersen, Assistent
tirsd. og torsd.

Grethe
Larsson Assistent
Tirsd., torsd. og fred.

Iren
Sundling, Pedagogisk
leder tirsd., torsd. og fred.

Linda
Torp Assistent (utdannet førskolelærer) mand. onsd.
og fred.

Birthe
Kjernlie, Styrer. Kontortid tirsd. og
torsd. Avdeling mand. og onsd.(og torsd. morgen)

I
tillegg har vi en fast vikar, som sammen med de av personalet som har fri, kan
”steppe inn” ved sykdom og avspasseringer.

MÅLET
FOR PERSONALSAMARBEIDET ER:

#
At personalet skal føle seg trygge på hverandre, så de kan si hva de mener, og
tørre å bruke

sin personlighet.

#
At hele personalet vet om , og er enige i det som skjer, sånn at vi kan stå
samlet utad,

ovenfor barn, foreldre og andre
samarbeidspartnere.

#
At personalet skal trives, støtte og inspirere hverandre.

#
At hele personalet har god mulighet til å virke inn på arbeidet i,- og driften
av,- barnehagen.

14

ANDRE
SAMARBEIDSPARTNERE.

For
at barnehagen skal kunne gi et best mulig tilbud til barn og foreldre, er det
viktig at vi samarbeider med ulike instanser.

Barnehagen
har jevnlig samarbeid med PP- tjenesten, og med logoped, spesialpedagog eller
fysioterapeut, når det er behov for det.

For
de barna som skal begynne på skolen, har vi et fast samarbeid med Berg skole,
der de fleste barna skal begynne. Vi har en besøksdag i mai, der alle
førskolebarna, uansett skoletilknytning, får komme. Da er vi med i 1. klasse,
og ser hvordan de har det der. Vi kan også ha besøksdag på andre skoler, dersom
vi har flere barn som skal begynne der.

Berg
barnehage har faste samarbeidsmøter med alle de andre private barnehagene i
Halden, i tillegg til egne møter med de andre en-avdelings- barnehagene.

MÅLET
FOR SAMARBEID MED ULIKE INSTANSER ER.

#
At de barna som trenger ekstra hjelp, får den støtten de trenger fra
PP-tjenesten, spesialpedagog, logoped, fysioterapeut og lignende. Fra
barnevernet, helsestasjon og andre.

#
At de barna som skal begynne på skolen, er best mulig forberedt og trygge på
det de skal møte. Blir litt kjent med de som allerede går på skolen.

#
At barnehagen, som jo er liten, kan samarbeide med andre barnehager, få støtte og
hjelp til å løse oppgaver, og at vi kan stå sterkere utad, når vi står samlet.

15

EIERFORHOLD.

Barnehagen
drives som et Samvirkeforetak.

Det
er foreldrene som står som eiere av barnehagen.


foreldrerådets årsmøtet i mars, velges det representanter til styret i
barnehagen.

Det
er styret som er barnehagens høyeste myndighet, mellom årsmøtene.

Styret
har arbeidsgiveransvaret i barnehagen, og har ansvar for at barnehagen drives i
samsvar med lover og forskrifter.

Styret
består av 7 representanter, samt tre varamenn, pluss styrer:

Fire
foreldrerepresentanter, med to varamenn.

To
fra personalet, med en varamann og
styrer.

Barnehagen
er medlem av PBL (private barnehagers landsforbund), og følger de
retningslinjer som gjelder der.

MÅLET
FOR STYRET:

# Å
drive barnehagen i samsvar med lover, vedtekter og retningslinjer.(Rammeplan)

# Å
fremstå som eier og arbeidsgiver i personalsaker.

16

VURDERINGSARBEID
I BERG BARNEHAGE.

HVA

HVEM

HVORDAN

NÅR

Årets tema.

Undertemaer.

Personalet,

Foreldrene

Personalet.

Skriftlig evaluering.

Skriftlig foreldreevaluering

Personalmøter.

Skriftlig/muntlig.

Januar og juni.

Juni

Månedlig.

Barna

Personalet

Personalet

Individuelt

Muntlig på persmøtet.

Skriftlig før foreldre-

samtaler.

Månedlig.

Høst og vår.

Forandringer som
er gjort med:

Organisering, tider, samarbeids-

former.

Arbeidsfordeling, møtevirksomhet.

Ommøblering, aktiviteter.

Personalet

Skriftlig evaluering.

Skriftlig evaluering.

Muntlig/ skriftlig.

Muntlig.

Januar

Juni

Månedlig pers.møter.

Løpende

Foreldresamarbeid

Personalet

Personalet

Foreldre. SU.

Muntlig/ skriftlig

Personalmøter.

Foreldreevaluering.Skriftlig.

Diskusjon. Gjennomgang av

Evaluerings-skjemaet til foreldrene

Januar og juni

Månedlig.

Juni

SU.Juni

Trivsel

Barna

Personalet

Foreldre

Samtalebilder. Prat.

Medarb.samt. Persmøte

Skriftl. og muntlig.

Diskusjon. Samtaler med pers. Skriftl. evaluering.

På våren. Daglig

På våren.

Månedlig.

Foreldreråd og f.-samtaler.

Juni.

Vurderingene skal
bygge på mål, dokumentasjoner og erfaringer.

Alle vurderinger skal føre til nye erfaringer og nye planer
med nye mål..

Vurderingene skal bygge på mål,
dokumentasjoner og erfaringer.

Alle
vurderinger skal føre til nye erfaringer og nye planer, med nye mål.

PLANLEGGINGSARBEID.

Periodeplan

.

Berg barnehage

har

en
pedagogisk periodeplan som går over tre år. Den tar utgangspunkt i

barnehagens formålsparagraf,

egenart,

beliggenhet
og nærmiljø, og i personalets interesser og

ressurser.

Periodeplanen rullerer

og h

ar følgende

fordypning hvert tredje år:

1). Bondegården

2). Naturen.

3).

Estetiske/
kreative fag.

Temaet
innenfor hvert område, varierer fra gang til gang, slik at ingen år blir
like.

Årsplan.

Berg
barnehage har to typer årsplaner.

,

virksomhetsplan,
som gjelder år etter år, med bare små justeringer

.

Her er alt
om hvordan det er i barnehagen vår.

E

n

annen,

mindre

plan

,

er

årstema

-

plan

en

, som

er delt i høst/ vår

-

plan og

bygge

r på

periodeplanen.

Hvilke fokus
og undertemaer som skal være med innenfor årstemaet, bestemmes av

personalet
og foreldrene. Personalet diskuterer dette
på våren, lager en skisse til SU, som

vurderer og godkjenner
på høsten.

Årstemaplanen deles ut til foreldrene, etter
godkjenning av SU.

Denne er
mest detaljert for høsthalvåret, og en ny halvårsplan for våren, bygger på

høstplanen,
og lages i januar av personalet.

Månedsplan.

Bergbladet

er en
månedsplan,

som settes opp på personalmøtet hver
måned, og deles ut til

foreldrene i måneds

-

skifte.
Denne månedsplanen bygger på halvårsplanen, og er mer detaljert

og konkret.
Den har også i seg informasjon utenom selve temaet,

(f.eks. påkledningstips) og

en huske

liste med
datoer, slik at det skal bli lettere for foreldrene å følge opp det som
skjer i

barnehagen.
Når vi er nede på så detaljerte planer, er det jo viktig at foreldrene
følger opp det

som skal
skje, for at vi i det hele tatt skal få til annet enn bare

hverdag i barnehagen. Ting

barna skal
ha med, fester og arrangementer og annet).

En omfattende

(Herværende plan).

18

Alle
planene bygger på vurdering av tidligere erfaringer, enten de er skriftlige
eller muntlige.

Alle
planene skal ha MÅL, som er målbare, slik at de kan vurderes og danne grunnlag
for nye planer.

Det
er viktig at vi ikke binder oss for
mye til planene, slik at ikke barnas
impulser og forslag får plass. Barns
medvirkning er viktig, og de har vanskelig med å planlegge på lang sikt.
Det er viktigere at vi klarer å fange opp barnas initiativ, enn at vi til
enhver tid skal binde oss til planen. Det blir personalets ansvar å vurdere
disse tingene opp mot hverandre, og ta barna med i planleggigsarbeidet.

Barnehagen
har fem kurs- og- planleggingsdager i året, og ett personalmøte a fire timer i
måneden. Utenom de uformelle samtalene, er det her all planlegging foregår.

Men
den enkelte medarbeider har ansvaret for å bruke tid på å planlegge og
forberede de ulike aktivitetene innenfor den ubundne tida som er avsatt til
dette. Dersom dette ikke strekker til, må de gjøre forberedelses- arbeidet i
arbeidstiden.

19

DOKUMENTASJON.

Dokumentasjon er å vise fram det som
virkelig har skjedd i barnehagen.

En
ting er alle planene, men det skjer ofte mye annet i løpet av en barnehagedag.

Dessuten
kan planene bli endret, droppet eller forskjøvet, fordi det hele tiden oppstår
ting som ikke er forutsatt.

Det
er viktig at det drives et systematisk dokumentasjonsarbeid i barnehagen, slik
at barn, foreldre, personalet og samfunnet ellers kan få innsyn i hva som
skjer, og ha grunnlag for diskusjon og vurdering av personalets arbeid og
barnas virksomhet i barnehagen.

Barna
kan være med på en del av dokumentasjonsarbeidet, men det er personalet, og da
særlig styrer, som har ansvaret for at det blir gjort.

Berg barnehages dokumentasjon består av
følgende metoder:

Foto. Barnehagen har et digitalt
kamera, som brukes flittig. Bildene kan vises på lysbildefremvisning på en
dataskjerm i garderoben. (ca. en gang i måneden), eller

de
kan printes ut og henges opp i gangen, så foreldrene ser dem når de
kommer. Dessuten blir noen av
dem lagt ut på barnehagens hjemmeside, sånn at hjemmene kan se på dem hjemme,
og eventuelt printe dem ut der.

Barnas egne mapper. Hvert barn har sin egen
mappe. Den inneholder tegninger, foto, og små fortellinger fra barnet. Den får
barnet med seg når det slutter i barnehagen, som et hyggelig minne fra
barnehagetiden.

Barnehagens
dokumentasjons-mappe. Denne mappa lages ny for hvert år, oppbevares i barnehagen, og er
tilgjengelig for foreldre og andre interesserte. Her samler vi bilder av ting
som har foregått i barnehagen i løpet av året, med vekt på temaet vi jobber med.
Her ligger også månedsplanene, halvårsplanene, fotografi av aktiviteter, barnegruppa
og personalet, og skriv og oppslag om ting som har skjedd i barnehagen.

Video. Korte video- snutter av
livet i barnehagen, kan vises til barna og på foreldremøtene.

Videosnuttene
kan også overføres til CD, og brennes til distribusjon til hjemmene.

Praksisfortellinger. Er små historier, hendelser,
uttalelser som personalet skriver ned. Dette

er
enten for å ha et hyggelig minne, eller for at personalet skal ha et grunnlag
for å diskutere ting som skjer i barnehagen.

Observasjoner/ intervju. Vi har intervju med barna
hvert år, der de forteller om hvordan de synes de har det i barnehagen, og der
personalet noterer ned det de sier. Disse intervjuene og observasjoner vi har
gjort av barna, danner grunnlaget for de samtalene vi har to ganger i året, med
foreldrene.

Dersom
noen barn har spesielle vansker, kan vi, etter samtykke fra foreldrene, bruke
observasjons-skjema som : TRAS, ALLE MED, eller MIO, for å kartlegge barnas
problemer.

Utstillinger. Når barna har laget noe i
barnehagen, kan vi lage en utstilling av arbeidene. Enten inne på avdelingen, eller ute i
gangen, så foreldrene ser det når de kommer.

Hvert
tredje år har vi ”Åpen dag”, med stor utstilling av barnas arbeider de siste to
årene.

20

Framsyninger. Ved spesielle anledninger,
fester eller høytider, kan vi har en liten opptreden, der barna viser fram til
foreldrene, noe de har lært/ gjort i barnehagen. Det kan være sanger, små
dramatiseringer, luciaopptreden.

Avisoppslag. Når det har skjedd noe
spesielt i barnehagen vår, kan vi be lokal-avisa komme og dekke dette. Det er
også viktig å kunne bruke avisa som et media for å si noe om barnehagesaker som
vi er opptatt av.

Hjemmeside. Barnehagen har egen
hjemmeside (www.berg.barnehage.no), der
foreldre og andre interesserte kan gå inn og lese om barnehagen. Det er også
lagt ut en del bilder på disse sidene. Hjemmesiden oppdateres med jevne
mellomrom.

Dokumentasjonsarbeidet
tar mye tid, men det er med på å sikre kvaliteten i barnehagen, og danner et
viktig grunnlag for vurdering og videre utvikling.

ÅRSPLAN
FOR HØSTHALVÅRET KOMMER I AUGUST.

ÅRSPLAN
FOR VÅRHALVÅRET KOMMER I JANUAR.

VIRKSOMHETS-PLAN FOR

BERG BARNEHAGE

INNHOLD

Side
1). Om årsplanens generelle del.

2).
Fagområdene: a)Språk/ kommunikasjon. b) Kropp/ bevegelse/helse. c)
Kunst/ kultur.

3).
d) Natur/miljø. e) Etikk/religion/filosofi. f) Nærmiljø/ samfunn g)
Antall/rom/ form.

4).
Den pedagogiske målsettingen.
Dags-rytmen.

5).
Hverdagssituasjoner.

6).
Samlingstund. Den frie leken.

7).
Formingsaktiviteter.

8).
Skoleforberedende aktiviteter.

9).
Barnas medvirkning.

11). Arrangementer for barn og voksne.

12)
Foreldresamarbeid.

13)
Personalet.

14). Andre samarbeidspartnere.

15). Eierforhold

16). Vurderingsarbeid

17). Planleggingsarbeid.

19). Dokumentasjon.